– Hjelp andre ved å be dem om å hjelpe deg!

– Den du spør om å hjelpe deg, får en oppgave som kan bli både et kontaktpunkt og et vendepunkt for vedkommende, sier barnepsykolog Magne Raundalen.

Mange synes det er vanskelig å etablere den første kontakten med et barn eller en ungdom som åpenbart kunne trenge en positiv kontakt.

– Jeg har erfart at det finnes to hovedveier her, og begge handler om å by på seg selv, sier Magne Raundalen, som er en av Norges mest erfarne barnepsykologer.

– Faktisk har det å be om hjelp vært mest vellykket, forteller han, og gir straks et konkret eksempel:

– En ensom jente på 14 hadde kommet seg på ridesenter, men fortsatte å være ensom der. Hun manglet de sosiale ferdighetene til «å komme om bord», og en kvinnelig assistent på stallen så dette. Hun gikk rett på og spurte om ikke jenta kunne hjelpe henne med noen av hestene en halvtime etter de andre hadde gått.

Den enkle strategien virket.

Samarbeidet som skaper trygghet

– Isen ble brutt, de to utviklet en langvarig, god relasjon og den unge jenta blomstret opp. Dette ga henne en trygghet som bidro til at hun våget å sende ut signaler til andre også, og dermed fant sin plass i miljøet, forteller Raundalen.

Han har flere eksempler på den samme strategien:

– Jeg husker også en ung mann som lenge hadde lagt merke til en ensom gutt i nabolaget. Han begynte å si hei og hilse med hånden hver gang han så ham, og en dag vinket han gutten bort til seg og spurte om han kunne tenke seg en liten jobb når det passet, forteller Raundalen.

Gutten var umiddelbart interessert, og den unge mannen – som var rullestolbruker – forklarte at det handlet om bakken opp til kiosken i nabolaget. Den var for bratt, både opp og ned, og han kunne trenge hjelp med å komme seg opp dit og hjem igjen.

– 12-åringen var ikke vond å be: «Jeg kan nå med én gang», svarte han. Og det ble ikke siste gangen, forteller Magne Raundalen.

Et lynkurs for å bli bedre likt

Han har også en annen oppskrift, som handler om å tilby hjelp direkte når relasjonen allerede er etablert.

– Dette handler om å veilede den unge til å gjøre noen konkrete forandringer i eget liv, for å hjelpe til på veien ut av utenforskapet, sier Raundalen.

Et eksempel handler om en lærer og skolens mest ensomme 12-åring. Denne gutten forsøkte stadig å oppnå kontakt med de andre, men bommet på metodene. Han var for voldsom, ble oppfattet som slitsom – og ble avvist.

En dag, etter siste time, fikk læreren mulighet til å ta en prat på tomannshånd. Han gikk rett på sak:

– Anders, jeg liker deg og du har mye bra i deg. Men de andre ser bare det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg til å bli bedre likt, sa læreren, og foreslo å holde et bitte lite lynkurs.

Det var svært enkelt og begynte med et ark som ble delt i to.

– Se på dette arket. På den ene siden skal jeg skrive ned dine egne forslag om hva du må gjøre mindre av for å bli bedre likt. Og på den andre halvdel av arket, skriver vi ned hva du må gjøre mer av. Jeg har hjulpet flere andre som har vært i din situasjon, og vet at dette virker, sa læreren.

Han fikk rett. 12-åringen tok i mot lynkurset, skolehverdagen ble bedre, og en langvarig kontakt mellom de to ble resultatet.

Om Magne Raundalen

Magne Raundalen er en av Norges mest kjente og anerkjente barnepsykologer, og knyttet til Senter for krisepsykologi i Bergen. I 2000 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt mangeårige arbeid for barns beste.

Magne Raundalen er en av grunnleggerne og veileder i Guttas Campus, som Kavlifondet støtter. Guttas Campus er et tilbud for gutter i 9. klasse som opplever skolen som utfordrende. Les mer her.